Frieren: Beyond Journey’s End 04
葬送のフリーレン
Sōsō no Frieren 04
Spoilersammendrag/Synopsis:
Tjueåtte år etter Himmels død ankommer Frieren og Fern en kystby ved Granz-kanalen. Byens eldste tilbyr en grimoire fra den legendariske menneskelige magien Flamme som betaling for å rydde opp i alle skipsvrakene i kanalen. Frieren er enig, og overrasker Fern som mener boken er falsk. Frieren bekrefter at det er falskt, men hun har personlige grunner til å takke ja til jobben.
Måneder senere ved middagen spør eldstemann om oppryddingsjobben vil bli gjort i tide til det nye Årets festival. Frieren bestemmer seg for å delta denne gangen, og de to rydder fjæra i tide. På nyttår må Fern imidlertid tvinge Frieren til å reise seg. Frieren er ikke imponert over soloppgangen, men når hun observerer Ferns reaksjon på soloppgangen, forstår hun hvorfor Himmel ønsket at hun skulle delta flere tiår før.
Frieren og Fern besøker dvergen Eisen. Hun får vite at Eisen og Heiter hadde holdt kontakten til Heiters død. Heiter hadde jobbet med å finne en ekte tekst fra Flamme og snevret den inn til Vollbassenget. Som sådan bestemmer Frieren seg for å ta på seg oppgaven med å se om denne teksten er ekte eller ikke. Eisen, Fern og Frieren søker. Til slutt finner Fern et gigantisk tre med en barriere rundt.
Frieren innser at hennes tidligere herre, Flamme, fortsatt har henne til å gjøre ting selv etter 1000 år. Etter å ha kommet seg gjennom treet til hytta inne, finner Frieren en bok fra Flamme som beskriver hvor himmelen ligger og at den er ekte. Det betyr imidlertid å gå gjennom det kalde landet der demonkongens slott er. Når han kommer tilbake til Eisens hjem, snakker Fern med Eisen, som mener Frieren er en god mester for Fern.
Tanker/anmeldelse
Flere gode karakterhistorier med Free: Beyond Journey’s End 04. Og jeg er helt nede for det.
Soloppgang
Noe av det fine med Frierens reise er at hun kommer tilbake til steder hun besøkte med Himmel og fest.. Dette fortsatte i Frieren: Beyond Journey’s End 04. Frieren er på en reise for å forstå andre, først og fremst den nå avdøde Himmel. Alven var et viktig medlem av Himmels parti, men hun hadde ingen reell interesse for festen utover oppgaven.
Himmel hadde lært mye om Frieren bare ved å observere henne. Tidligere så vi at han visste at hun ville ha en pudding uten at hun sa det. Og han regnet med rette at Frieren ville like nyttårs soloppgang, men ikke av de grunnene hun trodde. Så hele grunnen hennes til å besøke denne byen på en kanal var å være vitne til soloppgangen hun formidlet flere tiår tidligere.
Og det er det jeg setter pris på med Frieren som karakter. Selv om hun fortsatt ikke er interessert i å faktisk se denne spesifikke soloppgangen, ønsker hun å se hva Himmel så i den. Og faktisk, mens hendelsen skjedde, var hun lite imponert og selv om Himmel ikke forsto henne. Det var bare gjennom hennes observasjon av Ferns reaksjon at Frieren forsto hva Himmel mente. Dermed får vi et veldig fint øyeblikk.
Som en side var det en liten endring animeen gjorde som jeg ikke likte. I mangaen berger Fern og Frieren all skipsveden og bringer den tilbake til byen. Det er fornuftig fordi det kan selges eller gjenbrukes. I animeen brenner de bare alt, inkludert de brukbare fatene.
The Master’s Master
For den andre historien i Frieren: Beyond Journey’s Slutt 04lærer vi litt om Frierens kvinnelige, menneskelige mester Flamme. Selv etter 1000+ år hadde Flamme fortsatt en leksjon å lære Frieren. Igjen ser vi hvordan Frieren aldri har hatt interesse av å virkelig bli kjent med eller forstå mennesker. Hun er fortsatt snill og hjelpsom, slik hun ble med på Himmels fest for et ti års eventyr som tar mindre enn 1/100 av hennes levetid på den tiden.
Uansett, Flamme forsto lærlingen sin ganske godt. Hun visste at Frieren med tiden ville innse viktigheten av å danne relasjoner og forbindelser med mennesker, selv om menneskeliv er som en damp for henne. Dermed endte Frieren opp med å gjøre akkurat det Flamme visste hun ville gjøre. Det som gjør dette litt humoristisk er at Frieren var der da Flamme plantet vokterfrøplanten og satte opp barrieren. Men hun forsto det ikke da. Det gjør hun nå.
Til slutt likte jeg Ferns samtale med Eisen. Fern er i stand til å åpne opp litt om usikkerheten hennes når det kommer til Frieren. Hun vet at Frieren bare tok henne som lærling på grunn av Heiter. Gjennom reisen ser det ikke ut til at Frieren viser stor interesse for Fern, og gir henne likevel en bursdagsgave hvert år.
Likevel kjenner Eisen Frieren. Etter feiringen for nesten 80 år siden sa Frieren at hun aldri ville tatt på seg en lærling. Og likevel har hun det, ikke bare på grunn av Heiter, men fordi hun prøver å få kontakt med mennesker og forstå dem. Og selv om deres nye ti år lange reise vil være kort for Frieren, vil Fern ha tilbrakt halve livet med alven på slutten av reisen.
Siste tanker og konklusjon
Til slutt var Frieren: Beyond Journey’s End 04 nok en god karakterepisode. Og utenom en liten uenighet er det en trofast tilpasning av mangaen. Episoden kuttet ut de siste bitene fra mangaen, men jeg bekreftet at de ble lagt til i starten av neste episode, så alt er bra der.
Du kan hoppe til slutten og legge igjen et svar. Pinging er foreløpig ikke tillatt.
