Det er massevis av anime og manga om vampyrer som prøver å blande seg inn i det menneskelige samfunn der ute, men ikke så mange av dem er veldig opptatt av hvordan vampyrene betaler regningene sine. Noe som på noen måter gir mening-vampyrer ville vel ikke vært så opptatt av å holde lysene på, antar jeg. Men det er der Dracula er på nattskiftet! (DotNS) er forskjellig. DotNS følger Yura Toraki: en vampyr – vår titulære Dracula – som jobber på kirkegårdsskiftet i en nærbutikk. Han bor i en vanlig leilighet, sover på en luftmadrass og spiser instant-nudler – til tross for at han er en vampyr, lever han for det meste et ganske lavmælt liv. Eller i det minste gjorde han det til han reddet en jente som heter Iris fra å bli angrepet på vei hjem fra jobb. Fordi Iris, som han snart får vite, er medlem av Dark Cross Knights – hun er med andre ord noe av en vampyrjeger – og trenger også et sted å bo. Det ene fører til det andre, og hun bestemmer seg for å bo med Yura en stund. Og det er mer eller mindre slik serien åpner seg.
Hvis du leste alt det og trodde det hørtes ut som et plott som kunne ha blitt dratt rett ut av en The Devil Is a Part-Timer!-aktig lett roman, det er en god grunn til det. Denne mangaen er en tilpasning av det første bindet av The Devil Is a Part-Timer! skaperen Satoshi Wagaharas lette romanserie med samme navn. Merkelig slutter imidlertid denne tre bind lange mangaen etter tilsvarende lysromans første bind. Selv for å presisere: Yen Press’engelske utgivelse av DotNS samler hele mangaen i én bok.
Etter å ikke ha lest de lette romanene for verken DotNS eller The Devil Is a Part-Timer!, er det vanskelig! for meg å si med stor sikkerhet hvor mange paralleller det er mellom disse to Wagahara-verkene, utenfor en felles anti-Bailey School Kids navnekonvensjon (du husker kanskje bedre disse som”[Sett inn overnaturlig vesen her] ikke [sett inn fotgjengerting her]”bokserie fra barneskolebiblioteket ditt EX: Vampires Don’t Wear Polka Dots, Frankenstein Doesn’t Plant Petunia, etc.). Og selv om det ikke er helt det samme som å kunne sammenligne de lette romanene deres, har jeg i det minste sett anime-tilpasningen av The Devil Is a Part-Timer!, så jeg kan i det minste trygt si at mellom den og DotNS-mangaen, er det er noen ganske tydelige fellestrekk mellom de to verkene: for eksempel en lignende sans for humor, og en lignende kamp med å være markant mindre underholdende når den prøver å distansere seg fra det mer letthjertet side.
Til tross for at det tilsynelatende er en manga om en vampyr som jobber med en nattskift, DotNS er ikke What We Do in the Shadows-stil komedie/slice-of-life-serie du kan forvente ved første øyekast—fordi det egentlig ikke er en komedie/slice-of-life-serie i det hele tatt. Selv om det er noen humoristiske øyeblikk drysset rundt, har Yuras daglige liv som dagligvarebutikkansatt veldig lite peiling etter de første par kapitlene, noe som er synd, for det høres ut som det kan gi en veldig morsom komediemanga. Denne mangaen er mer en action-/eventyrserie enn noe annet. Etter at premisset er etablert, koker det meste av resten av at Iris og Yura slår seg sammen for å ta ned flere vampyrer sammen. Og ja, dette plutselige skiftet er akkurat så skurrende som det høres ut.
Det er noen dumme øyeblikk drysset rundt her og der, men for det meste får denne mangaen en mer kjedelig og behersket tone som varer til slutten, etterlater forventninger (en klønete serie om en vampyr som jobber i en nærbutikk og bor sammen med en vampyrjeger) og virkelighet (en temperert serie om en vampyr som slår seg sammen med en vampyrjeger for å eliminere andre vampyrer) på to helt forskjellige steder. Denne ubalansen føles kanskje ikke som en så negativ ting hvis bare enten denne nye historien og/eller karakterene var spesielt engasjerende, men historien er tungt tynget av hvor dypt uinteressante hovedpersonene er. Det er vanskelig å bry seg om hvorfor Yura hjelper Iris med oppdragene hennes, for eksempel når jeg ikke føler at jeg har en grunn til å bry meg om – som alene – verken Yura eller Iris til å begynne med. Det gjøres flere forsøk på å utdype Yura enn Iris, men alt det gjør er bare å få ham til å føle seg mer og mer som en edgy shounen-hovedperson jo lenger mangaen kommer. Dette føles som et problem som lett kunne vært omgått, eller i det minste minimert, hvis denne mangaen brukte mer tid på å fokusere på dagliglivet sitt som en vampyr som jobber i en nærbutikk, men dessverre.
Men for at jeg ikke høres for negativ ut, er det verdt å fremheve at kunsten er fin, og at det skjer noe interessant verdensbygging i bakgrunnen. Og som jeg har sagt tidligere, denne mangaen har sine morsomme øyeblikk fra tid til annen. Selv om det uten tvil fungerer til skade, fordi det er morsomt nok til at det får meg til å ønske at det holdt seg til å være en komedie/slice-of-life mer i stil med den første sesongen av The Devil Is a Part-Timer!
Denne mangaen har bare ikke fått meg til å føle meg investert nok til å ønske å fortsette. Jada, det er en sjanse for at den lette romanen tar opp noen av problemene jeg snakket om. Men denne mangaen har bare ikke fanget oppmerksomheten min nok til å føle meg tilbøyelig til å finne det ut. Draculas nattskift, så vidt jeg er bekymret for, er også et avsluttende skift.
Avsløring: Kadokawa World Entertainment (KWE), et heleid datterselskap av Kadokawa Corporation, er majoritetseier i Anime News Network, LLC. Yen Press, BookWalker Global og J-Novel Club er datterselskaper av KWE.
