©「数分間のエールを」製作委員会
Nylig på Tokyo International Film Festival satte jeg meg ned med POPREQ, regissøren av den ferske filmen A Few Moments of Cheers. Gjennom hele samtalen snakket vi om filmens produksjon og hvor mye av historien som kommer fra hans eget liv.
POPREQ ønsket ikke alltid å være regissør – langt ifra, faktisk. «Frem til ungdomsåret på videregående planla jeg å bli offentlig tjenestemann. Men det var ikke et yrke jeg egentlig ønsket meg. Jeg trodde bare passivt at det var en jobb som ville gi meg stabilitet,» begynte POPREQ.”Jeg likte visuell kunst som å male og så videre. Men jeg tenkte at kunsthøyskolen er for folk som har mye talent – og jeg tenkte at det hadde jeg ikke.»
Men da tiden for å bestemme veien nærmet seg, endret han seg.”Jeg tenkte at det å være offentlig ansatt kanskje ikke var så gøy,”humret han. «Så jeg tenkte greit, hvorfor prøver jeg ikke [kunststien] bare én gang og ser hva jeg kan gjøre? Og hvis jeg til slutt finner ut at jeg ikke har noe talent, vil jeg bare gi opp. Det var slik jeg startet.”
Siden da, POPREQ har gjort seg bemerket med å lage animerte musikkvideoer med sine to partnere, Ohajiki og Magotsuki, på Hurray!, deres tremannsstudio. Faktisk er deres unike animasjonsstil det som skapte interesse for det som skulle bli A Few Moments of Cheers.
Filmen begynte produksjonen litt annerledes enn de fleste anime-filmer.”Da jeg først begynte å jobbe med dette prosjektet, var det ikke slik at noen kom bort til meg og sa”Regissør vær så snill, lag denne filmen,”sa POPREQ til meg. «Det var mer slik:’Vi liker arbeidet du gjør, så kan du gjøre det til en film?’»
Noen Moments of Cheers er historien om amatørmusikkvideoskaperen Kanata, hans lærer/musiker på videregående skole, Yu, og hans klassiske artistvenn Daisuke. Alle tre sliter med kunsten sin-men på forskjellige måter. To av disse karakterene, Kanata og Yu, er hentet fra POPREQs eget liv. Enkelt sagt «Kanata skildrer barnesiden av meg, mens Yu er mer den voksne siden av meg.»
«Da jeg gikk på college og jeg skapte alle slags bilder, følte jeg så mye stolthet over å fullføre dem,” sa POPREQ og forklarte følelsene som fødte Kanatas egne. «Jeg følte meg som,’Å, livet mitt kommer til å ha så mange muligheter!’Jeg hadde mye mer forventning og forventninger den gang.»
Kanatas hovedkonflikt i filmen er at han prøver å lage sitt første bestillingsverk i stedet for kunst laget for seg selv, av seg selv.”I filmen er ikke Kanta i stand til å skape det Yu ønsket-og faktisk har jeg hatt samme type opplevelse,”fortalte POPREQ meg.”[Når du lager oppdragskunst,] er det viktig å prøve å forstå forespørselen om det du trenger å lage-men jeg føler at selv om du var i stand til å se inni hodet til denne andre personen-og du var i stand til å lage noe direkte fra den personens hode – det ville ikke blitt til noe stort.”
Så hvordan takler POPREQ disse situasjonene? «Jeg lytter til hva klienten ber om, og så vil jeg tenke over det. Så kommer jeg med mitt eget forslag og sier:’Ok, dette er mitt forslag basert på det du sa til meg. Vil du gå med på å jobbe med meg på dette prosjektet?’»
Når det gjelder Yu, mens hun er på samme kunstneriske vei som Kanata (men i et annet medium), er hun mye lenger på vei – spesielt når det kommer til hennes problemer.”Ja, hun er på et punkt av ødeleggelse. Hun kan ikke fortsette å gjøre kunsten sin som hun har vært fordi hun har innsett at det er så mange musikere der ute som er større enn hun er. Hun hadde trodd at hun ville ha kontroll over livet sitt, men hun har nådd punktet”dette er virkeligheten.”Jeg har akseptert det, og jeg må fortsette.’» Selv om det er langt fra noe poeng av fortvilelse, husker POPREQ slaget mot selvtilliten hans som fulgte med oppveksten.”Så mange ting har skjedd i livet mitt, og jeg har møtt så mange andre større mennesker med større talenter. Så jeg føler at jeg er en mye mindre tilstedeværelse.» Det er denne følelsen som er nøkkelen til å forstå Yu som karakter og hvor hun er i livet hennes.
Selvfølgelig, akkurat som Kanata og Yu sliter med kunsten sin i filmen, POPREQ møter selv sliter med å få det til. Tross alt, på produksjonssiden, er selv en 68-minutters film langt forskjellig fra en kort musikkvideo. Med en større mengde arbeid kom behovet for flere praktiske dekk, så teamet på Hurra! så på outsourcing av det de kunne.
Dette viste seg å være problematisk av flere grunner, den første var den faktiske stilen til animasjonen. «Vår animasjon er ikke normal 2D-animasjon, men den har heller ikke de vanlige råbevegelsene til CGI. Vi var ute etter å gjøre noe i mellom-det var en hybrid mellom de to,» forklarte POPREQ.”Og det var litt vanskelig for folk [utenfor selskapet vårt] å forstå det.”
Så kom det unike utseendet til filmen.”Hos Hurray! lages alle bildene av en annen medarbeider, Magotsuki, for alle animasjonene våre. Magotsuki kommer opp med alle disse bildene og vi vet [instinktivt] hvordan vi skal sette dem inn i animasjon fordi vi har jobbet sammen i så mange år. […] Vi vet på en måte hva hverandre ser etter og det får vi umiddelbart. Men hvis en ny person blir med i prosjektet, er det virkelig vanskelig å fortelle den personen hva vi ser etter,” beklaget POPREQ.”Og selv om vi kan, er det vanskelig for den personen å virkelig forstå.”
Det var imidlertid ikke det største hinderet laget sto overfor.”Jeg tror det største problemet var at [vi ba alle potensielle arbeidere] om å kunne gjøre alt.”POPREQ fortsatte,”For eksempel, i mitt tilfelle, jobber jeg med kunsten og bakgrunnen. Jeg gjør 3D, jeg gjør alt layout, og jeg gjør alt som en 2D-animert artist ville gjort. [Men ved outsourcing] i den andre enden, er det for eksempel en kunstperson. Når du ber kunstpersonen om å gjøre 3D, vil han ikke kunne gjøre det. Og 3D-personen kommer ikke til å være i stand til å gjøre kunstdelen eller komposisjonsdelen.”
Så hvordan overvant POPREQ disse personalproblemene? «Vi prøvde å sette ut tegningen til andre, men resultatet var egentlig ikke noe vi ønsket. Så til slutt sa vi bare, ok, folkene på Hurra!, vi tre, vi må lage alle tegningene selv.» Dette etterlot det lille teamet med et berg av arbeid.
“Noen ganger er den eneste løsningen å gjøre det beste du kan gjøre,”sa POPREQ. «Det er ingen smart eller smart måte å omgå den slags problemer. Det var mer som at vi kommer til å jobbe hardt, ellers har vi kanskje ikke tid til å fullføre alt dette – men vi må få det gjort.» Og de klarte det.
A Few Moments of Cheers ble utgitt på japanske kinoer 14. juni 2024. Den har ikke annonsert noen vestlig utgivelse.
