.this-week-in-anime table.participants td { text-align: center; font-weight: fet; skriftstørrelse: 13px; width: 20% }.this-week-in-anime table.participants img { display:block; bredde: 100 %; høyde: auto; }.this-week-in-anime.left.this-week-in-anime.this-week-in-anime.right.this-week-in-anime.mobile-mode-1.this-week-in-anime.left,.mobile-mode-1.this-week-in-anime.this-week-in-anime.left.img,.this-week-in-anime.right.img,.this-week-in-anime.left.img img,.this-week-in-anime.right.img img { width: 400px; maks-bredde: 100 %; høyde: auto; }
Coop og Steve oppdager den fantastiske verdenen av biblioteker og all anime-og manga-godheten de gir deg tilgang til.
Ansvarsfraskrivelse: Synspunktene og meningene som uttrykkes av deltakerne i dette chatlog er ikke synspunktene til Anime News Network.
Spoiler Advarsel for diskusjon av serien fremover.
Orb: On the Movements of the Earth strømmes for øyeblikket på Netflix og Girls Band Cry er tilgjengelig på Hoopla & Crunchyroll.
Coop
Hei, Steve! Siden dette er vår første utgave av Denne uken i Anime sammen, må jeg sørge for at du ikke er Chris eller Lucas i forkledning! Legg ut et bilde av den kule brillejenta som røyker… Du vet, den fra den mangaen om demonjegere. Først da vil jeg vite at det er deg.
Steve
Du gir meg ikke akkurat mangel på alternativer der, så jeg kan ikke garantere hvor sikker en bekreftelsesmetode dette er, men jeg må si-dette slår sikkert å gjøre enda et”velge fotgjengerovergangen””captcha.
Og mye morsommere enn å prøve å matche det roterende bildet også! Og bare for at det ikke skal være noen forvirring for våre kjære lesere, snakker vi om ekte biblioteker her. De med kortene og Dewey-desimalene og plastdeksler over smussomslag. Ikke den gale britiske hemmelige agenten fra Read or Die. Mest fordi det dessverre ikke strømmes noe sted for øyeblikket. 
Ain ikke det en grusom. Det minner meg imidlertid om noe biblioteker har gjort i det siste: streaming. Kan ikke rettferdiggjøre et nytt streamingabonnement bare for å se ett program? Vel, tjenester som Hoopla er tilgjengelig for å gi deg en hånd. Hvis biblioteket ditt deltar i Hoopla, kan du registrere deg med lånekortet ditt og begynne å strømme unna! Og hvis det ikke er tilgjengelig i ditt område, kan du alltid dytte biblioteket ditt til å gi det en titt. Tjenesten har eksistert en god stund, men jeg har nylig fått nyss om den takket være støyten rundt Girls Band Cry. 
Og ser gjennom Hooplas ANN Encyclopedia-side, er det en solid blanding av titler tilgjengelig å se. Fra den nevnte GBC til Pokémon, Death Note, og til og med noen JoJo’s. Det er ikke å glemme alle e-bøkene de har også… Ja, jeg hadde heller aldri hørt om Hoopla før GBC fant veien dit. Allerede da trodde jeg at det var en av disse strømmetjenestene som kjemper om den største delen av kaken som har blitt igjen av de store aktørene. Men nei, det er en lovlig kul tjeneste. Kanopy er en annen filmorientert film som fungerer på samme måte gjennom ditt lokale bibliotek.
Dette er helt vilt for meg som et gammelt hode. Da jeg først fikk mitt, brukte jeg lånekortet mitt til bøker og kanskje en og annen VHS. Alle disse online alternativene er nå rad.
Samme her! Da jeg fikk mitt første lånekort, pleide jeg for det meste å hoppe på en av datamaskinene deres eller sjekke ut noen bind med manga. Jeg husker fortsatt hvordan de holdt manga og amerikanske tegneserier tilbake av alle Young Adult-bøkene. Rart å tenke på at det var rundt tjue år siden. Noen biblioteker har dem fortsatt der, men nå er det like sannsynlig noen i samlingene for voksne og mellomklasse.
Forberedelsen til denne spalten fikk meg til å tenke tilbake, og mann, biblioteket pleide å være et av mine favorittsteder å gå. Jeg ville rive gjennom bøker bare så jeg kunne overbevise mamma om å ta meg tilbake litt før for å få mer. Jeg tror ikke jeg var veldig interessert i anime/manga på det tidspunktet, men jeg kommer definitivt ikke dit (og i forlengelsen kommer jeg ikke hit heller) uten grunnlaget jeg fikk fra folkebiblioteket.
Bare ikke spør meg om mine nåværende lesevaner. Jeg jobber med det.
Igjen, jeg vil si det samme her. Jeg husker tydelig at jeg satt rundt et bord med venner i femte klasse da en av oss forsiktig bladde rundt i Ranma 1/2s første bind, i håp om at en voksen ikke ville bestå og tro at vi leste noe skittent. Jeg tror jeg var på college da jeg endelig skjønte hva et life hack (vi kalte det fortsatt det da) å låne manga/tegneserier fra biblioteket var. Jeg leste hele Sandman på den måten, og det slo absolutt å bruke hundrevis av min ikke-eksisterende inntekt på å prøve å kjøpe opp alle de store samlingene selv.
Selv i dag, når jeg har disponibel inntekt, har jeg tenkt på å bruke biblioteket flere. Jeg har tross alt bare så mye bokhylleplass.
Jeg har tenkt mye på det selv. Min hylle er ganske mye pakket takket være en kombinasjon av Slam Dunk og det meste Fujimoto.
Jeg tror imidlertid det større poenget er at et bibliotek ikke bare er en bygning full av bøker du går inn i. Det er en offentlig institusjon som du (ja, du) kan samhandle med og ha en viss innflytelse på. Dessuten, i et raskt forverret politisk klima for offentlige varer som muliggjør fri tenkning, er det uten tvil viktigere enn noen gang å engasjere seg i ditt lokale bibliotek.
Absolutt! Å be biblioteket ditt om mer manga og anime er bare et mikrokosmos av tjenestene de tilbyr til publikum. I tillegg gir det en plass til å organisere i samfunnet ditt; det være seg et mangaklubbmøte, en anime-visning, eller bare gå sammen for å gjøre skogen til et bedre sted. Som Steve hentydet til, er det å bygge dette fellesskapet nøkkelen. Spesielt nå.
Jeg tenker på det på denne måten. Folk som ikke vil at barn leser visse ting, er ikke sjenerte for å si ifra. Vi skrev en ny spalte for noen måneder siden om nettopp det. Kanskje det verden trenger mest akkurat nå er nerder som oss som sørger for at bibliotekene holder Sasaki og Miyano på lager. Jeg er helt enig. Pokker, la oss kaste titler som Boys Run the Riot og I Think Our Son Is Gay i den”til lager”-listen også. Yngre lesere må kunne se seg selv innenfor det de leser. De kan kanskje bare oppdage noe om seg selv i prosessen. Dessuten er et mer robust bibliotek et bedre bibliotek, og det gir et bedre og mer egalitært samfunn. Dette er faktisk noe Orb (en fiksjonalisert beretning om kontroversen/sensuren av heliosentrisme i middelalderens Europa) fikk meg til å tenke på mens jeg har sett og anmeldt den. Vi tar for tiden biblioteker for gitt, men en stor del av Orbs fortelling er at kunnskapen og forskningen på den tiden ikke var fritt tilgjengelig, enten det er fordi det ble ansett som kjettersk eller fordi det ble sekvestrert til den akademiske eliteklassen. 
Det er et veldig godt poeng. Bibliotekets eksistens som en offentlig institusjon er en ganske ny idé i den store sammenhengen. Og når det bare har vært der hele livet, tenker du ikke så mye på det før det er alvorlig truet.
Det høres ut som Orb gir mange relevante ting å tenke på.
Skulle ønske en historie om datidens dominerende konservative politiske makt som torturerte og myrde mennesker for deres jakt på vitenskapelig sannhet ikke føltes fullt så betimelig, men her er vi!
Det er vi faktisk. Men i det minste vet vi at vi har noe fantastisk å fortsette å kjempe for. For helvete, jeg vil høre flere historier om barn som er sammenkrøpet rundt bind av Ranma 1/2, i håp om at en voksen ikke kommer bak dem. Det er ikke bare på grunn av den morsomme historien, men hva de kan oppdage om seg selv i prosessen.
