Uavhengig av når du starter eller hvor mye talent du har, er det alltid hindringer for å lage kunst som virkelig kan snakke til folk. The Blue Period manga har klart å snakke til mange lesere, inkludert meg selv, som en historie som avslører alle prøvelsene og prøvelsene som ligger i å bli kunstner. På pop-up-stedet Kodansha House i New York City, debuterte Tsubasa Yamaguchi, skaperen av Blue Period-mangaen, sin USA-fanbegivenhet ved å gi en Q&A og delta i en direkte tegning. I intervjuet vårt diskuterte hun forholdet til kunsten sin.
Fotografi av MrAJCosplay
Blue Period er en historie om å vokse som kunstner. Jeg er nysgjerrig på om noen av opplevelsene dine med å vokse opp som artist gjenspeiler noen av karakterene i serien.
Tsubasa Yamaguchi: Å, absolutt! Jeg hadde lyst til å tegne manga helt siden jeg var ung, men tenkte ikke på å gjøre det til en karriere før jeg kom til college. Jeg pleide å gå på kunstskole, akkurat som hovedpersonen, Yatora. Så det var definitivt hovedfokuset jeg ønsket å vise i denne historien.
Helt i begynnelsen er det lagt vekt på fargen blå. Kan du forklare betydningen av fargen og dens bruk i mangaen?
Yamaguchi: Så kanskje bruken av fargen blå ikke var personlig i seg selv, men snarere gikk tilbake til japansk kultur. Det er en setning på japansk som beskriver ungdomsårene kalt seishun, som betyr”blå vår.”Det er en av grunnene til at jeg ønsket å fremheve fargen blå. Det er også en annen mangaskaper, Taiyō Matsumoto, som skrev noveller. Han hadde en samlebok, og i sluttnotatet beskriver han en scene der alle disse ungdomskriminelle henger ut hele natten. Så, om morgenen, ser byens farger blå ut, som er ungdomsfargen, og den beskrivelsen gjorde virkelig inntrykk på meg.
Så det er grunnlaget for hovedpersonens første maleri i historie?
Yamaguchi: Det stemmer! Faktisk skulle jeg ønske jeg hadde flere muligheter til å vise mangaen i farger for å understreke karakterenes forklaringer om verkene deres.
Fotografi av MrAJCosplay
©︎Anime News Network
En karakter hvis historie ga gjenklang med meg personlig og mange mennesker jeg kjenner var Yuka, som går gjennom en bue angående identiteten deres og finne ut hva de vil ha ut av livet. Kan du fortelle meg litt om begynnelsen av karakteren deres og veien du ønsket at de skulle gå på?
Yamaguchi: Så, du vet, ting som identitet. Jeg gikk gjennom kampen med å finne ut av ting selv også. Når det gjaldt Yuka spesifikt, hadde jeg en venn som var i en lignende situasjon. Så det var liksom der jeg fikk inspirasjonen til å gå inn på dette temaet også. Men jeg tror det bare er noe alle går gjennom.
Jeg vil påstå at det ikke er en karakter som henne i mange anime eller manga i disse dager, så det var flott å se og lese om dem.
Yamaguchi: Jeg er glad for å høre at du likte karakteren så godt!
Som en som ikke tegner så mye eller har talent for det, setter jeg pris på hvor mye Blue Period brøt ned forskjellige stiler og teknikker. Før du startet historien din, hvor mye research har du gjort på disse ulike kunstneriske metodene? Er det noen andre teknikker som skiller seg ut for deg som vanskelige eller vanskelige å forstå?
Yamaguchi: Jeg gjorde absolutt mye research før jeg begynte å skrive serien. Jeg snakket med mange kunstnere, lærere og elever for å få en følelse av hva moderne utfordringer og kamper er. Hva slags spørsmål blir stilt på kunstskolen? Jeg prøvde å få ulike perspektiver gjennom bøker og mennesker. Når det gjelder teknikker som skiller seg ut, er enkelte ting som å tegne figurene selvfølgelig vanskelige alene. Men så, for meg, var den mest utfordrende delen å finne min egen stil.
Studentenes stillebensverk fra Blue Period volume 2.
© 山口つばさ, 講談社
Har du et favorittkunstverk laget av en av karakterene i serien?
Yamaguchi: Hvis jeg måtte velge en favoritt…alle av dem er mine favoritter! Men det var en scene som stakk opp for meg. Under bind to øvde kunstklubben på å tegne ulike objekter som motiv. Jeg deltok også i denne øvelsen tidligere, og tegnet den samme figuren om og om igjen med andre kunstnere. Men det er en stund siden jeg har drevet med figurtegning, så jeg tror virkelig ikke jeg kunne gjort det så bra som før.
Så kunsten stikker ut til deg fordi du vet selv hvor intenst det er?
Yamaguchi: Ja, absolutt.
Finnes det noe kunstverk i virkeligheten verden som snakker til deg på samme måte som noen stykker snakker til karakterene i historien?
Yamaguchi: Jeg vet ikke om det er et favorittstykke av meg som faktisk påvirker selve mangaen, men jeg alltid likte verkene til Francis Bacon. Også, ganske nylig, skulle jeg skrive om Andy Warhol i historien, så jeg gjorde faktisk en intensiv studie om ham. Nå som jeg vet mer om ham, tror jeg at jeg setter mye mer pris på kunstverket hans.
Kunst kan etterlate et sterkt inntrykk på folk. Hva slags inntrykk håper du at mangaen din etterlater på leserne dine?
Yamaguchi: Det er litt subjektivt, kanskje. Da jeg begynte på serien, ønsket jeg å lage en karakter som var annerledes enn det jeg hadde sett før. I stedet for å ha en karakter som bare er god til én ting, ønsket jeg å lage en karakter som er litt god på alt, men som startet fra null når det gjelder kunst. Jeg ønsket at serien skulle være lett å huske sammen med Picasso, men jeg bekymrer meg for at hvis jeg uttrykker:”Dette er det jeg vil at du skal ta bort,”så kan fansen føle seg tvunget til å føle det slik, så jeg vil ikke få det til. Men når jeg leser en annens manga, for eksempel, nyter jeg virkelig de øyeblikkene der jeg føler at perspektivet mitt på alt har blitt påvirket. Så jeg håper kanskje at mangaen min en dag vil ha en slik innvirkning på leserne også.
