Velkommen alle sammen, til nok en uke med Vinland Saga! Denne uken ser Knut og Thorfinn gå inn på en hodestups kollisjonskurs, mens Ketil støter på en gammel venn av oss og Knut viser at han er litt av en skurk. Uten videre, la oss dykke ned i det!
Begynner, med Thorfinn på et så bra sted, er det ikke overraskende at vi fikk en ny Knud-episode denne uken. Og omtrent som i forrige uker, fortsetter Knut å vise hvor mye han har forandret seg fra den unge mannen for alle disse årene siden. Til tross for at han fortsatt hater sverd og vold, sett av reaksjonene hans og hans fullstendige forakt for våpnene hans, trener han fortsatt med dem, offentlig, for å berolige sine krigere og få deres godkjenning. Som med så mange ting vi ser denne uken, for eksempel hans beslutning om å rekvirere gårder for å betale for hæren hans, og tro at han trenger en hær i det hele tatt, er det et mikrokosmos av Knuds nye holdning. Enkelt sagt: Han har blitt en utilitarianer. Målene rettferdiggjør midlene, så lenge en handling resulterer i at flere mennesker er trygge/lykkelige enn de som lider, er det verdt det. Og ikke overraskende er det litt hyklersk.
Hva mener jeg med det? Vel, la oss ta en titt på hæren hans for et slikt eksempel. Knud mener at den eneste måten for ham å kontrollere England på er å ha en stående hær der. Hærene koster penger, noe som betyr at han må betale for det. Og den eneste måten for ham å betale for en hær er ved å rekvirere land/midler fra andre. Faktisk overfører han ganske enkelt lidelsene nedover linjen. Men den eneste grunnen til at disse menneskene i det hele tatt må lide er på grunn av hans egne handlinger. Hvis han ikke hadde vært så innstilt på å erobre England, på å holde det med makt, på denne krigens vei, så hadde han ikke trengt å rekvirere land til å begynne med. I utgangspunktet handler han for å minimere lidelsen i verden, men han gjør det ved å generere mer lidelse, og ser ikke noe problem med det.
Og hvem er tilfeldigvis ofrene for denne lidelsen denne gangen ? Ketilene! Dette burde egentlig ikke komme som noen overraskelse, Vinland Saga trengte en måte å bringe konflikt til gården på, og dette er det. Det som er interessant er imidlertid hvordan Vinland Saga bringer den konflikten. Jeg synes det er genialt å bruke Olmar. Han var allerede litt arrogant, ivrig etter å vise seg frem, men ingen ferdigheter til å faktisk gjøre det. Men han ser ut til å bare ha blitt verre de siste 3 årene. Til og med designet hans har oppdatert slik at selv om det er fryktelig malplassert, har det blitt minner om den tradisjonelle japanske kriminelle. Hele denne greia med Knut er den perfekte muligheten til å lære ham en lekse i tillegg til å trigge litt vekst. Forutsatt at han overlever det i det minste.
Apropos leksjoner og run ins, så kom denne uken også tilbake til noen vi ikke har sett siden episode 1: Leif! Jeg hadde glemt at Leif dukker opp her. Det var en fin bit der både han og Ketil formaner uregjerlige sønner for deres oppførsel. En demonstrasjon av at for all denne kulturens bravader, ikke alle i den er en jævel. Men det viktigste av høye, førte til at Thorfinn ble oppdaget. Med friheten i hånden og Leif på vei for å se ham, blir det slik Thorfinn kommer seg hjem? Eller skal Leif dukke opp akkurat i tide til å se en annen gård brenne ned til grunnen? Tipper vi finner ut av det snart!
Så ja, alt i alt nok en solid episode av Vinland Saga. Showet fortsetter sin stille, konsekvente marsj. Tunge temaer om krig og fred, om hva det vil si å være en mann, men alt presentert i en så lettfattelig pakke at det egentlig ikke er behov for å skrive mye om det. Som sådan kan du sannsynligvis forvente at disse innleggene vil holde seg rundt denne lengden eller kortere en stund mens jeg tar for meg litt skolesaker. Ikke bekymre deg, det er bare midtveier og jeg tar på meg litt for mye arbeid. Forhåpentligvis bør ting roe seg rundt mai. Inntil da, takk for at du leste!