Jeg går gjennom en slags identitetskrise for øyeblikket. Øyeblikket er sannsynligvis 3 måneder siden. Jeg har ganske mange innlegg på forhånd for øyeblikket.
For det første har en hel haug med serier med animer fått meg til å innse at jeg ikke lenger har en tendens til å mislike småbarnsfigurer. Tvert imot, faktisk synes jeg de er søte, og jeg burde se flere programmer med små barn i dem. Jeg startet Pocos Udon World som svar.
For det andre, jeg misliker ikke romantikk. Nå synes jeg fortsatt mange klassiske romantikktroper er ganske irriterende, og det kommer fortsatt ikke til å bli favorittsjangeren min med det første. Men jeg har funnet romantiske serier som jeg liker litt etter litt. Vil Furi-san være en av dem?
Hvorfor jeg plukket opp uansett hva du sier Furi-San er skummelt
Jeg er faktisk ikke sikker på hvorfor jeg valgte opp denne mangaen. Umiddelbart ville alt ved Furi-san normalt få meg til å hoppe over det. Coveret er en blond jente. Jeg liker det faktum at hun har dette litt truende uttrykket og ikke er den klassiske pene stilen. Dette sa at hun fortsatt er en ganske attraktiv karakter. Det er ikke som om de gikk for noe kontroversielt. Og sammendraget er greit, men igjen, vanligvis ikke min stil.
Det er et mysterium hvorfor jeg bestemte meg for at jeg trengte denne mangaen. Men la meg fortelle deg at jeg virkelig ønsket det. Dette var en av de nye seriene jeg gledet meg mest til å motta. Noen ganger blir jeg sånn og jeg kan ikke forklare det. For eksempel, akkurat nå holder jeg pusten for utgivelsen av Nightfall Traveler, og jeg kan bokstavelig talt ikke fortelle deg hvorfor. (Den har sikkert allerede blitt utgitt når du leser dette, jeg håper den er bra!)
Offisiell oppsummering
En vanlig gutt på videregående skole er livredd for det skumle utseendet sitt (men hemmelig søtt) !) klassekamerat fra yankii jente i en romantisk komedie av forelskelser og misforståelser.
Furi Youko ser definitivt ut som en kriminell: hun har et tøft jentebilde som ikke ville vært malplassert i en gjeng. Når Taira Namito sitter ved siden av henne i klassen på videregående, blir han umiddelbart redd for henne. Men som det viser seg, skjuler Furis røffe eksteriør en sunn, helt søt person under – og hun er hetsen for Taira. (Ikke at han har noen anelse, selvfølgelig.) En misforståelse fører til en annen i denne romantiske komedien om en uvitende fyr og den bedårende, litt skremmende kjærligheten til den tøffe jenta ved hans side!
Mitt første inntrykk
åh, det er søtt!
Det jeg likte
Det er en ganske godt slitt trope, er det ikke? Den skumle personen alle antar er en kriminell er faktisk veldig søt. Og kanskje litt sjenert som fører til massevis av misforståelser. Jeg har sett den et dusin ganger. Det er en romantikk, enten den er tradisjonell, bl eller yuri. Furi-san er egentlig bare en enkel kjønnsbøyning av den mer vanlige varianten.
Du vet, nå som jeg tenker på det, liker jeg faktisk den tropen. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men det er lett å vinne meg med det.
I alle fall tror jeg det fungerer spesielt bra med Furi-san fordi hun er ganske bedårende, men det er også fornuftig at folk ville har antagelser om henne. Hun er høyere og sterkere enn de fleste gutta i klassen hennes. Hun er ikke så god på akademisk, men hun er naturlig nok ganske atletisk så hun har god muskelmasse. Hun er også litt frekk og ikke særlig sosial. Og ikke i det søte, hun er for sjenert til å få venner. Hun er bare en veldig direkte person, og hun er ikke så opptatt av å gjøre et godt inntrykk.
Så fra et utenforstående perspektiv er det fornuftig at folk blir skremt og trekker konklusjoner. Og det er det som gjør det spesielt kjærlig når Furi-san åpner seg litt for menneskene rundt seg og lar sjarmen skinne.
Det skal sies at i første bind får ikke Taira se den søte siden. Hun prøver, men det går aldri helt. Det gjør imidlertid alle andre, og Furi finner seg omgitt av allierte som roter etter kjærligheten hennes. Det likte jeg veldig godt. Hun har kanskje ikke fått seg en kjæreste, men Furi fikk endelig noen venner, og det er veldig søtt.
Det minnet meg noen ganger om Komi Can’t Communicate. Det er en lignende følelse, selv om karakterene faktisk er helt forskjellige. Men det var lett for meg å bare miste meg selv i den avslappede historien.
Jeg likte også at Furis kroppstype er et ikke-problem. Ikke en gang gjorde noen annen karakter narr av Fumi for å være større enn gjennomsnittet, ikke engang kommentere. Riktignok kan det ha vært fordi de er redde for henne, men likevel. Taira innrømmer fritt at hun er veldig pen. Og hun gikk aldri ned på seg selv for ikke å være en liten delikat type. Hun har ingen kroppsproblemer. Det er forfriskende.
Noen ulemper?
Vel, jeg likte Furi-san, så jeg er mindre tilbøyelig til å finne noe galt med den. Som for alle andre mangaer jeg anmelder, vil jeg si at hvis du ikke liker lette romantiske komedier, så er ikke dette serien for deg.
Her er noe som kan være av ekte bekymring. Dette er veldig mye Furi-sans historie. Og vel, Furi blir forelsket i Taira den første dagen hun møter ham fordi hun liker ansiktet hans. Derfra får vi stort sett innblikk i hva Furi tenker. Dette betyr at Taira forblir stort sett et mysterium. Vi vet at Furi liker ansiktet hans og at han synes hun er pen, men skummel, og det handler om det. Som sådan kan du egentlig bare få kontakt med hennes side av forelskelsen. Og jeg antar at hvis du ikke gjør det, kommer historien til å miste mange appeller.
Men vi har alle vært der, ikke sant? På videregående mener jeg. Når du ser noen du synes er søt og BAM, LOVE! Du kan sannsynligvis ikke engang huske dem nå, og du har ingen anelse om hva du likte så godt med dem, men på den tiden var det intenst! Valpekjærlighet! Jeg elsker valper.
Konklusjon
Uansett hva du sier Furi-San er skummelt, fikk meg til å smile og aww. Jeg liker ærlig talt sjelden romantisk manga så mye. Faktisk kan det være en advarsel. Min smak i romantikk er definitivt ikke normen. S du vil kanskje ta inntrykkene mine med en klype salt.
Men hvis du er ute etter en lett romantisk komedie, hvorfor ikke prøve Uansett hva du sier, Furi-San er skummelt!
s one
