© 江口連・オーバーラップ／MAPPA／とんでもスキル
Vi har endelig nådd det som ser ut til å være slutten på denne fangehullsbuen. Som vanlig for Campfire Cooking, har dette vært en utflukt på den koseligere siden av ting i stedet for den eventyrlystne. Det er ingen overraskelser her, og gjengen kjemper og spiser seg til ære. Hvis du føler deg kynisk, vil du merke dette som formelt og repeterende. Til en viss grad er det det. Meg? Jeg er en bit av livets narkoman, så jeg er selvfølgelig med på dette. Det er en formel som ikke har gått i stykker, så hvorfor fikse det?
Siste episode endte med at Campfire Cooking-gjengen smadder midt i en skogkledd del av fangehullet, og kommer rett ut av porten. A. Stor. S N A K E Y B O I. Muhkoda slipper naturligvis å kjempe mot et så gigantisk beist, og lar Fel, Sui og Dora-chan gjøre alt det tunge løftet. Flere deler av fangehullet blir utforsket, og jeg synes fortsatt at jeg er åpenlyst glad i måten den er designet på. Kullgruven bit av fangehullet, med sine mørkerøde og treskaft, minner meg litt om The Legend of Zelda: The Minish Cap’s Cave of Flames. Ørkenområdet som fungerer som fangehullets siste område har en vidstrakthet som ligner en John Ford Western, som er pretensiøs å si at jeg vet. Likevel er det vanskelig å ikke trekke til den konklusjonen når du har fått Muhkoda til å ri på Fel gjennom sanden og kløftene i fangehullet, ikke annerledes enn hvordan John Wayne syklet gjennom sanden og kløftene i det amerikanske sørvestlandet.
Det ville ikke vært en episode av Campfire Cooking uten… vel… matlaging. Og til min overraskelse har denne episoden FIRE matsegmenter, som kan være et rekordantall. Maten ser like bra ut som vanlig, spesielt de pinnekjøttsmørbrødene-nei, egentlig, noen trenger å lage ti av disse. Jeg skal innrømme at så mye som jeg likte denne episoden, er det her vi begynner å støte på noen feil. Matsegmentene her fyller episoden ut. Jeg skulle ønske det ble gitt mer krydder til fangehullet som kryper, for det føles litt skummet her.
Monstrene deres er så lett å bekjempe her, at monstrene deres er så lett å slåss mot. bare et spørsmål om sekunder. En kort montasje spole fremover gjennom stille rammer av kamper med gigantiske krabber og en gigantisk meitemark som ser ut som den kom rett ut av Dune. Den snakeyboi-kampen jeg nevnte i begynnelsen er beseiret rett før OP spiller åpningsnotene. Ikke det at jeg forventer noe dramatisk og actionfylt her, men det kunne ha skjedd litt mer med disse kampene, spesielt siden det tok fire episoder å få dette dypt inn i fangehullet. Men jammen. Episodens klimaks veier opp for dette ved å ha gjengen opp mot fangehullets siste sjef: en bullish behemoth. Spoilere: gjengen vinner. Denne gangen er det i det minste en anstendig oppmerksomhet gitt til denne kampen, med noen øyeblikk av sakuga som gjør denne gigantiske kampmetallen, i det minste etter Campfire Cookings standarder.
Bortsett fra mangler, beholder Campfire Cooking statusen som en av de mest behagelige programmer som sendes denne sesongen. Nå som gjengen har forlatt fangehullet, ser jeg frem til hva resten av dette Hungry Doggo Isekai-showet har i vente for oss.
Vurdering:
Campfire Cooking in Another World with My Absurd Skill sesong 2 strømmes for øyeblikket på Crunchyroll.
Synspunktene og meningene som uttrykkes i denne artikkelen er utelukkende forfatterens(e) og representerer ikke nødvendigvis synspunktene til Anime News Network, dets ansatte, eiere eller sponsorer.
