Vi hadde den flotte muligheten til å intervjue Reina Ueda, stemmen til Hinako Yaotose i den kommende This Monster Wants to Eat Me-animeen. Serien ligger i Ehime, og følger Hinako, en jente som er fanget mellom livets drag og dødens lokke, og hennes skjebnesvangre møte med den mystiske Shiori.
I dette intervjuet delte stemmeskuespillerinnen sine første inntrykk av historien, hvordan hun formet Hinakos stille, men komplekse stemme, og de emosjonelle nyansene som gjør karakterenes forhold så fengslende. Hun ga oss også et glimt av hva fans kan se frem til når serien begynner å strømme i oktober.
Spørsmål: Var du kjent med This Monster Wants to Eat Me før du ble rollebesatt som Hinako? I så fall, hva var ditt første inntrykk av historien?
Sv: Da jeg var på audition for rollen, leste jeg originalverket. Mitt første inntrykk var at selv om den har komiske scener, er de overnaturlige delene fremstilt som virkelig skremmende. Mer enn noe annet bærer hovedpersonen Hinako på en generell dunkel dysterhet som får til og med seeren til å føle en følelse av kvelning, og jeg trodde hun var en jente du rett og slett ikke kan ta øynene fra. Jeg følte en følelse av fare fra henne, som om hun med bare ett feiltrinn kunne forlate livet helt. Det er denne frykten som verket formidler.
Spørsmål: Selve tittelen høres skummel og foruroligende ut. Formet den tittelen dine forventninger til tonen eller atmosfæren i serien før du leste manuset?
Sv: Da jeg så tittelen, ga uttrykket «vil spise» og selve ordet «spise» meg en klar følelse av frykt. Tegneseriens omslagsillustrasjon har en bakgrunn som er veldig levende og vakker, men karakterenes uttrykk bærer en merkelig atmosfære. Fra det kjente jeg noe som stemningen til en fuktig, trykkende sommerskrekk, hentet fra delen”vil spise meg”.
Ordet”hitodenashi”skilte seg også ut for meg. Jeg hadde ofte hørt det i andre verk som en replikk som ble sagt halvt på spøk når nære venner leker, som å kalle noen «du hitodenashi». Når du tenker på det på den måten, kan det tyde på nærhet eller tilfeldig fortrolighet. På samme tid, med tanke på Shioris karaktersetting, kan det også tas som at det virkelig betyr”hitodenashi”, ikke et menneske. Det er kanskje ikke lekent i det hele tatt, men snarere en alvorlig hitodenashi. Jeg satt igjen med et inntrykk av at dette var noe jeg ikke klarte å måle.
Så mens jeg kjente på skrekkelementene, virket det også som et verk hvis atmosfære ikke kunne forstås fullt ut.
[Oversetterens notat: “hitodenashi”kan bety”hjerteløs”eller”grusom person,”sa det ofte på spøk, men bokstavelig talt. menneske.»]
Spørsmål: Da du først leste om Hinako, hva slags stemme eller følelse kom til tankene dine for deg, og hvordan utviklet den ideen seg når du begynte å spille inn?
Sv: Da jeg først møtte henne, var det som kom til tankene at hun lider mellom sitt eget ønske om å dø og gå til familien sin, og familien sin for å leve. Hun vil ikke leve, men hun kan ikke dø, så hun lever nå for å dø en dag. Det er den tilstanden hun starter fra.
Så følelsene hennes overfor familien er det største. Fortvilelsen over å ikke være sammen med dem gir henne et flatt, dempet bilde. Hun har ikke engang energi til å holde på negative følelser som sinne eller tristhet, og lever rett og slett i fortvilelse for å dø. På grunn av det så jeg for meg at stemmen hennes naturlig ville bli flat og saklig.
Når hun møter Shiori og har episoder med Miko, får denne jenta som hadde vært i fortvilelse fra Shiori, vært i despair. deg», og gjennom det kommer hun til å finne håp. Når hun finner håp, kommer den nyansen av håp selvsagt inn i stemmen hennes, men nettopp fordi hun nå ser et lys, begynner hun å vise ting som sinne og tristhet som ikke dukket opp da hun var i fortvilelse.
Brunntonen hennes forblir flat, men innenfor de matte fargene øker stadig flere farger gradvis, og som et resultat av dette, øker de nyansene hennes. Det var bildet jeg prøvde å uttrykke.
Spørsmål: Prøvde du noe uvanlig eller annerledes for denne rollen som du ikke hadde gjort før i tidligere opptredener?
A: Ja, og spesielt fordi det var Hinako. Hun er en jente som har omtanke og vennlighet mot andre. Så selv når følelsene hennes kommer sterkt frem, selv om det kan være øyeblikk da det ville være lettere hvis hun kunne kaste dem rett på den andre personen, kan hun ikke få seg selv til å gjøre det. Det kan hende hun gråter eller hever stemmen, men hun kan ikke sende den stemmen direkte til dem.
Jeg trodde det var veldig karakteristisk for å spille Hinako. Enten det kommer fra vennlighet mot andre, fra bekymring for at hun kan skade dem, eller fra enkel uerfarenhet, vil hun slippe det ut, men kan ikke. Den følelsen var noe jeg trodde var unikt for Hinako.
Også, mens fra Hinakos eget synspunkt har følelsene hennes en konsistent linje, når jeg går tilbake fra Hinakos perspektiv og ser på animeen som seer, er det scener som kan se frakoblet ut. Selv for Hinako selv er ting ikke helt satt sammen – hun er sannsynligvis i en tilstand av ikke å vite hva hun skal gjøre, alt rotete og urolig.
Denne ufullstendige, ikke fullt utformede følelsen var veldig vanskelig å utføre, og ga meg en følelse av frustrasjon eller til og med ubehag. Men jeg følte også at dette var akkurat fordi hun er Hinako, og akkurat fordi hun er en vanlig seksten år gammel jente. Det var en måte å spille på som jeg ikke hadde brukt for noen annen rolle.
Sp: Du jobbet tett med Yui Ishikawa, som stemmer Shiori. Diskuterte dere to hvordan de skulle få frem den unike spenningen mellom karakterene dine?
Sv: I pausene snakket vi nesten ikke om selve historien. Nettopp fordi hovedscenene var så spente, var pausetidene veldig muntre, med alle som pratet sammen og spiste snacks, en virkelig avslappende og hjertevarmende tid. Så jeg tror det ikke var mange ganger vi diskuterte ting som”hvordan skal vi gjøre denne scenen.”
Det sa imidlertid i siste halvdel, da forholdet mellom Hinako og Shiori gradvis begynte å endre seg, og om de vi ofte sa til hverandre,”dette er vanskelig.”Fra Hinakos perspektiv virker Shiori egoistisk, kraftfull og grusom. Siden jeg prøvde å se historien gjennom Hinakos øyne, hadde jeg naturligvis den sansen, men fra Shioris perspektiv ville det selvfølgelig se annerledes ut.
Jeg kunne kjenne på nyansen og den litt skremmende fargen på måten, sa”det var vanskelig,”sa Ishiiswa-san. faktisk en annen måte det så ut fra Shioris side, og i det øyeblikket skjønte jeg igjen at de to karakterene ikke ville gå sammen. Hvis vi så på det nøytralt, uten å holde oss til motsatte synspunkter, kan det se annerledes ut, men siden Ishikawa-san så fra Shioris perspektiv og jeg fra Hinakos, følte jeg at vi så hver sin verden.
Spørsmål: Hva synes du er de andre appellene til serien? Hvilke aspekter vil appellere mest til seerne?
A: Jeg tror at en av appellene, selv om den er smertefull, er at følelsene til Hinako, Shiori og Miko ikke stemmer overens i det hele tatt. Selv om det er mennesker som ønsker at hun skal være lykkelig, som vil at hun skal leve, som er glad for at hun er i live, vakler ikke Hinakos følelse av å ønske å gå til familien hennes, av å ville dø. Hun vil ikke gjøre noen triste, men hun lider og kan ikke hjelpe det.
På grunn av det er det en smerte som kommer av å kunne ha empati med begge sider. Det er vanskelig å si at jeg vil at folk skal”nyte”det, men jeg håper de vil se på mens de tygger over og tenker på den unike smerten som bare dette arbeidet har. Samtidig kommer følelsene til de andre, deres ønske om at Hinako skal leve lykkelig, sterkt gjennom, og hvis de følelsene kan formidles til alle i en positiv form, tror jeg det ville vært bra. Det er spesielt, føler jeg, hvor appellen ligger og hva som berører hjertet.
Også, som forfatteren sa, liker de virkelig ideen om en plagsom person som blir ført rundt av en annen plagsom person, og de sa at dette arbeidet er fullpakket med det. Jeg tror å nyte det fra det perspektivet også absolutt er en måte å nærme seg det på. Fordi det er et verk fylt med mange elementer, tror jeg folk vil være i stand til å se det fra mange forskjellige synspunkter.
Spørsmål: Til slutt, kan du gi en melding til utenlandske fans?
A: Til utenlandske seere: historien foregår i Ehime. Da jeg faktisk besøkte Ehime, var det så varmt og glitrende, overfylt av en følelse av lykke som fikk meg til å tenke:”Jeg vil gjerne bo her.”Det er derfor jeg følte at det å se dette landskapet gjennom Hinakos sunkne følelser må være veldig smertefullt. Da jeg så de ferdige fargede bildene, tenkte jeg at måten bakgrunnene er tegnet på – så vakre og levende, med himmel og hav som virkelig er fantastisk – gjør at det føles enda mer som noe som ville være smertefullt for Hinako å se. Og nettopp den skjønnheten får også den merkelige, ubalanserte følelsen av historien til å fremstå sterkere.
Jeg håper dette arbeidet vil være en sjanse for deg til å besøke Ehime også. Det er virkelig et verk du kan nyte fra mange perspektiver: fra den overnaturlige vinkelen, fra den mystiske vinkelen, og fra vennskapets vinkel, hjertets bånd. I tillegg, avhengig av om du ser det fra Hinakos synspunkt eller fra Shioris, vil måten du mottar historien på endre seg. Så jeg ville bli glad hvis du ser den flere ganger og føler den fra mange forskjellige perspektiver.
Vi vil takke Reina Ueda for å svare på spørsmålene våre og PONY CANYON for å gjøre det mulig. Denne Monster Wants to Eat Me-animeen har startet streamingen fra 2. oktober, med STUDIO LINGS animasjon. Hovedtraileren med rollebesetningen og åpningstemalåten «Sacrifice» av Yoshino, samt musikkvideoene med åpningstemasangen og den avsluttende temasangen «Lily» av Reina Ueda (som Hinako Yaotose), er nå tilgjengelig. En ny episode kommer hver torsdag på Crunchyroll, så ikke gå glipp av den!
Hovedtrailer: https://www.youtube.com/watch?v=sGCfgvjn4CU
Åpning uten kreditt: https://www.youtube.com/watch?v=11CW6yxaU8E
Kredittløs avslutning: https://www.youtube.com/watch?v=7fNDrLOl_nI
©2024 Sai Naekawa/KADOKAWA/Project Watatabe
