Jeg lurte på hva jeg skulle skrive om på min sesongplass nå som sesongen er over. Da jeg tilfeldigvis fikk med meg den spesielle episoden av Given, tenkte jeg at den ville være perfekt. Vel bortsett fra at jeg trodde det var en 6-minutters mini-episode. Spoilere, det gikk veldig fort for meg. Den har vanlig lengde, men den fløy forbi…
Gjen er på den annen side en eggepisode med enkelt episodelengde som ble samlet sammen med den første sesongen av Given. (Jeg anmeldte den sesongen med Karandi hvis du er interessert). Den er for øyeblikket tilgjengelig på Crunchyroll, og hvis du var en fan av serien, la meg spare deg for slutten av dette innlegget og si at du bør se den. Det er en perfekt fortsettelse av historien.
Given på den annen side finner sted samtidig med hendelsene i filmen og ender til og med på scenen der Kaji forteller bandet at han nå dater Haruki. En veldig søt scene kan jeg legge til. Men den følger Ueno og Mafuyu i stedet.
Utforsker på den annen side i bunn og grunn hva som skjer etter at frieriet har stilnet og et par må finne seg til rette i virkeligheten av å faktisk være et par. Og vi får sjelden se dette spesielle øyeblikket i forhold. Jeg elsker det. Selvfølgelig er det en tid med mange spesielle utfordringer. Mafuyu er i sitt første forhold siden Yuuki og har fortsatt mye traumer å håndtere. Ærlig talt, alt tatt i betraktning, så gjør han det bra, mye bedre enn jeg ville ha gjort.
Ueno på den annen side (ha) er litt av et rot. Han har egentlig aldri vært i noe meningsfylt romantisk forhold før, enn si med en annen mann, og han har ingen anelse om hva han skal gjøre med seg selv. Han er sjalu, men han vet ikke engang hvorfor eller hvem. Han stoler på Mafuyu og tror ærlig talt ikke at han ville bli lurt, men det irriterer ham fortsatt at Mafuyu har andre interesser. Han er både begeistret for og samtidig livredd for ideen om å ta deres fysiske forhold videre.
Han ønsker å ta bort all Mafuyus smerte umiddelbart. Men han vet at han ikke kan det, og selv om han kunne, ville det ikke vært sunt.
For det meste er Ueno og har alltid vært en stor tafatt drittsekk. Det har ikke endret seg i det minste. Og siden han er synsvinkelkarakteren for Given: På den annen side får han virkelig sette pris på hvor keitete og hvor mye tull han er. Og det gjør ham superelskelig.
Gjennom det hele, og det er ikke sånn at det skjer så mye (Mafuyu skriver en sang og Ueno støtter ham, det er omtrent det), kan du virkelig fortelle at disse to bryr seg om hverandre. Mye. Og herregud, jeg tror disse gale barna kommer til å bli ok!
På et teknisk nivå ser Given On the Other Hand ut som Given. Det visuelle er det vi har blitt kjent med. Det er en trappescene, og for meg er det et visuelt must i enhver ekte Given-episode. Hvis det kommer flere sesonger og de blir uteksaminert, må de ha en uforklarlig lik trapp på universitetet hvis de vil få det til å fungere for meg!
Men passende nok er det lyddesignet som virkelig setter gitt fra hverandre. Det gjorde det i hvert fall i denne OVA. Jeg er ikke sikker på om jeg bare ikke husker det ordentlig, men Given er liksom… stille. Mafuyu hvisker stort sett mesteparten av tiden, og derfor har de andre karakterene en tendens til å snakke litt roligere rundt ham. I rundt 2/3 av spilletid av denne episoden var det ingen bakgrunnsmusikk i det hele tatt, bare atmosfæriske lyder som fuglekvitter, lav lyd fra folk som snakker i gangen og lyden av kritt på en tavle. Hvis det fantes musikk, var det fordi en karakter aktivt spilte den.
I et show som er så opptatt av musikk, er det veldig meningsfullt at de bruker den så forsiktig og sparsomt. Klart det skaper en mer dyster atmosfære hele veien og kanskje føles ting litt mer dramatisk enn de ellers ville gjort, men samtidig setter det virkelig innvirkningen og betydningen av musikk. På et tidspunkt synger Mafuyu a cappella i en imponerende periode. Og etter det jeg kunne høre var det minimal digital endring/korrigering av stemmen hans. Og det er bare et så sterkt øyeblikk. Suset av følelser og alvor som kom gjennom var forbløffende. Given hadde nøye unngått det meste av annen musikk under OVA og selv når andre band spilte, kuttet det bort før vi fikk høre settet deres. Mafuyus sang var den eneste sanne sangen vi hørte, og den gjorde den ekstra spesiell.
De gjorde også litt tempomagi fordi jeg kunne ha sverget på at episoden nettopp startet da avslutningsteksten rullet.
Som jeg sa, hvis du likte Given, synes jeg du burde se On the Other Hand. Det er et flott dykk tilbake i showet for en liten stund. Det er ikke noe du kan glede deg over hvis du ikke har sett serien. Det forutsetter et nivå av fortrolighet og tilknytning til karakterene fra publikums side og ville bare ikke fungere som en første episode. Men som en comebackspesial er den bedre enn de fleste!
