Hvordan vil du vurdere episode 9 av
Gachiakuta? Fellesskapspoeng: 4.1

© Kei Urana, Hideyoshi og Kodansha/“Gachiakuta” produksjonskomité

Et av spørsmålene jeg har hatt mens du ser Gachiakuta lurer på nøyaktig hvor variert og interessant dets innstillinger kan klare å være, gitt det hele poenget med at alle livene i en Gray, gitt det hele. Vel, denne ukens episode svarer på det spørsmålet direkte. For å forberede seg på sitt siste oppdrag, må Rudo og Cleaner-mannskapet ta en tur til Canvas Town, som er en rushackle Shanty Village som har en unik smak og interessante kulturelle elementer som hjelper den til å skille seg ut fra de andre delene av overflateverdenen vi bruker så langt.

Jeg vet at jeg har ført det opp et par tider, men jeg virkelig ikke kan komme over hvor interessant det er at GACH gjør det GÅTA, men jeg virkelig kan komme over hvor interessant det er at det er GACHUS som jeg virkelig ikke gjør det. Rytmer som jeg forbinder med tradisjonelle JRPG-er. Nå som vi er på den første virkelige”Main Quest”for at Rudo skal ta på seg som en offisiell renholder, er det på tide å samle festen og ta turen til den første nærliggende byen på verdenskartet, som inneholder et nytt partimedlem å møte mens de også lærer mer om omgivelsene for øvrig. Jeg har sett noen mennesker klage på at Gachiakuta er så villige til å ta sin søte tid på å få plottet til å bevege seg, noe jeg ikke tror er et urimelig tema å ha, men jeg graver slik Rudos eventyr starter. Kanskje det er fordi det å se Gachiakuta føles som de gamle sleepoversene jeg pleide å ha med kompisene mine, hvor vi ville grave i hvilken ny Final Fantasy, Tales of.. eller Xeno Games vi kunne få tak i og passere kontrolleren frem og tilbake hele natten til vi ville gå ut i en haug med tom brusboks og krøllete poser med flammende varmt cheet.

Episode-karakteren er Remlin, den stakkars gutten som må overta rollen som Canvas Citys maler når jobben uventet dør før han kan gi rengjøringsmidlene beskyttelsen de trenger for ingen menneskers land. For det første er giverens krefter som blir gitt videre til Remlin gjennom Jobs vitale instrument bare virkelig forbannet moro. Som Rudo påpeker, virker de ganske overmannet og vage, siden staver som er laget av Canvas Citys bosatte spraycan-shaman er ganske bokstavelig talt vibesbaserte. Remlin sørger for en perfekt etterfølger til Jobs arbeid, gitt at de er ganske talentfulle og en naturlig emosjonell og følelsesmessig person. Jeg håper at de får mye å gjøre i de kommende episodene, fordi de er en virkelig engasjerende liten helt å legge til vaktlisten.

Remlin får også den største linjen i episoden, som de roper i stolt trass etter at de er ferdige med å sørge over tapet av vennen sin:”Ikke flere drittvibber! La oss feste.”Snakk om ord å leve etter. Jeg kan få det gravert på gravsteinen min.

Rangering:

Gachiakuta strømmer for tiden på Crunchyroll.

James er en forfatter med mange tanker og følelser om anime og annen popkultur, som også kan finnes på