Denne uken i anime-Danmei-kontroversen

Aktuelle hendelser i USA hjelper heller ikke stemningen. Etter at du har tenkt noen få ting angående Danmei (spesielt med tanke på at det er Pride Month også), er det vanskelig å ikke gjøre noen få avslappende tilkoblinger.

Det er et tema som er vanskelig å snakke om uten å komme inn i den fryktede”for politiske”sfæren påstått av forståsegpåere og folk i peanøttgalleriet. Men gitt Danmeis lange historie om uttrykket som kolliderer med regjeringens sensurinnsats, er det også noe uunngåelig.

© Mo Xiang Tong XIU/JJWXC/Seven Seas Entertainment

Etter å ha lest inn de siste dagene, er det også en jeg ser som fascinerende, i hvordan det er symbolsk for uttrykkens ånd og populariteten til historier å presse gjennom, selv om de er merket”uanstendig”i et forsøk på å skjule dem. Det presenterer en urovekkende dikotomi mellom hvordan den blir sett internasjonalt og innenlands. For eksempel gjør utgivere som Seven Seas en samlet innsats for å få de største navnene i Danmei (spesielt verkene til Mo Xiang Tong XIU, bedre kjent som MXTX) offisielt ute på engelsk.

© Heaven Official’s Blessing Production Committee

Add in the fact that dealing with subjects representing a current cultural Tabu, som kjærlighet mellom menn, bringer dens tilbøyelighet til popularitet, og du har en oppskrift på en hit. Selv jeg fanget Wind of Heaven’s offisielle velsignelse for et par år siden, til tross for at jeg ikke var noen steder i nærheten av scenen. Jeg har vært rundt for tidligere BL-bommer, så jeg får det til. Bortsett fra min daterte referanse til hett tema, var det litt under for ett år siden at jeg la merke til Danmei som blomstrer rundt meg. Mens jeg løp rundt i Houston med en venn i fjor, la jeg merke til en og annen person som leste gjennom en Danmei-roman. Det være seg på en restaurant eller en Boba-butikk, jeg hadde sett et omslag fylt med langhårede pene gutter i utsmykkede kapper mer enn en gang.

p) P (p) Vår fantastiske redaktør, Rebecca Silverman, bekreftet for meg senere. På samme måte som Japanese BL, ser Danmei ut til å være først og fremst laget for kvinner og av kvinner. Med det i bakhodet er det ikke akkurat en stor skildring av queer-opplevelser, fra det jeg har blitt gjort oppmerksom på. Danmei handler mer om spenningen med krydret, forbudt kjærlighet og mindre om de kjøttfangere aspektene ved den. Men jeg hører at krydder er ganske”kjøttfullt”til å begynne med, hvis du vet hva jeg mener.

Det beste sammenligningspunktet for vestlige målgrupper kan være de dampende romantikkromanene du har sett tanten din prøve å snike seg inn i handlekurven hennes i matbutikken.

Det er metaforisk”kjøttfullt”, etter hvert som sensurnavigasjonsskriften har utviklet seg. Men du har rett; I likhet med det useriøse, nå utdaterte uttrykket”Yaoi”for japanske gutters kjærlighetshistorier, oversettes begrepet”Danmei”til”avhengig av skjønnhet.”Honing inn enda nærmere er det lånt fra det japanske ordet”Tanbi”, som jeg alltid vil huske for TWIA-bidragsyter Nicky som beskriver som betyr”#Aestetic.”Det er passende når du ser kunststilen som følger med disse bøkene, for ikke å snakke om fjellkunst de har gyte.

° (p> £ moian ts (p> ° SEW/P (/P>/ppg/panty. Fan Art tippet meg til den begynnende populariteten til Danmei, spesielt gjennom kunstnerens smug etter mine valgkonvensjoner, og signaliserte den typen penetrasjon den hadde. (Ikke den typen penetrasjon! Igjen, sensur!)

Du trenger en hvit bar over det fornærmende medlemmet for den slags sensur.

Som noen med den nevnte opplevelsen blant tidligere populære BL, kan jeg se påstanden om populær Danmeis reduksjon av queer-romantikk til en estetikk og til og med diskuterbar fetisjisering av den. I dette tilfellet, med de kulturelle poengene som ble hevet, kunne jeg se verdi i solidaritet mellom publikum og demografi.

©. Jeg er langt fra en fremtredende politisk kommentar wonk, enn si når jeg diskuterer et helt eget land fra mitt eget. Jeg er bare en queer fyr som liker å snakke om rare tegneserier. Jeg er en talsmann for å grave i disse mer stikkende temaene hvis det kan hjelpe menneskene vi snakker om. Imidlertid er vi bare et par dudes tusenvis av kilometer fra der alt skjer. Jeg har kanskje ikke visse levde opplevelser, men jeg gjør min damndest å gjøre riktig av folk med disse opplevelsene. denne tette, siteringsfylte artikkelen fra å ting hu, lit gge ge ne, sitert, sitert. innsats mot Danmei.

© 肉包不吃肉 (ROUs/Syw owsoU (“Underholdning

For meg bidro det til å avklare måtene Danmei har fortsatt å ha en tilstedeværelse i møte med den sensuren, hvordan andre har blitt tatt ned på flere tiår, og hvordan det sammenligner med nedbruddet på Haitang-litteraturforfatterne som ble referert til i begynnelsen av denne diskusjonen. Det er verdt en gjennomlesning, langs steinene vi berører her. Absolutt! Den artikkelen er sannsynligvis den beste og mest kortfattede sammenbruddet av situasjonen slik den for tiden er. Når vi snakker om hva vi kan se overskriften Stateside, bør du tro at hvis Manga allerede har blitt målrettet, kan Danmei i ditt offentlige bibliotek være i samme båt.

Spesielt når du vurderer den amerikanske fiksering av bokbanning på queer litteratur.

Nøyaktig. Det bringer meg til det punktet om fiktive skildringer av queerness og dets crossover med kulturelle avslag i den virkelige verden. Disse slags forbud er basert på den antatte ideen om at dette såkalte ulovlige materialet er”ødeleggende”inntrykkelige ungdommer. Som nevnt i artikkelen din, har dette vært et hurtigknapp i biblioteker og har brutt ut i en brannstorm av omtalte litteraturforbud i år av grunner jeg mener burde være åpenbare for alle som bor her.

» I sammenlignende kontekst på grunn av måten disse såkalte”uanstendige”bøkene blir målrettet rent for å være queer. Takket være den”ingenting under nakken”-regelen for kinesisk sensur, blir ikke noen av Manhua-tilpasningene til disse Danmei engang mye mer eksplisitt enn Sasaki & Miyano, som likevel fant seg i bok-bane-korsstolene. Og som jeg har sagt i artikkelen min, vil bibliotekarer (og generelle lesere også) sette pris på det hvis utgiverne av disse verkene gjorde litt mer for å presse tilbake på disse utfordringene bortsett fra bare individuell ansattes handling.

Taler fra det kyniske”nummeret Go Up”-perspektivet, det vil også garantere at du vil ha mer lojale, ride-or-die-kunder…

Dette kommer inn i hele push-and-pull-aspektet av materialets popularitet. Det er massevis av Danmei og tilpasningsmedier som er overveldende populære i flere deler av verden som av og til er låst bak sensurelle institusjoner, som med TV-serien Immortality. Andre er selvregulert til å bli presentert som”bromance”, til tross for at seere vet nøyaktig hva de er der for. © 肉包不吃肉 (rou ba pa rou pa rou pa. Studio

Å gå tilbake til Haitang-litteraturforfatterne, dette bærer ut av den gitte grunnen til at de ble arrestert for å ha”tjent”av dette såkalte uanstendige materialet. Det blir virkelig straffet fordi det var vellykket, og de kreftene som ble sett det som antitetisk. Uten tvil truende, til og med.

som hever den urovekkende ideen om at hvis en av disse forfatterne blir vellykket og deres arbeid når et internasjonalt publikum, kan de bli sett på som disponible for en utgiver. Tross alt blir det så mye Danmei som blir produsert at noen i en posisjon på høyt nivå kan si:”Ah, de ble arrestert. Videre til den neste.”Jeg hater å tenke på denne måten, men alvoret i denne situasjonen reiser naturlig nok ubehagelige tanker som denne.

Det førte til at jeg tenkte på”Chilling Effect”skimtet i de oversatte Weibo-kommentarene. Disse forfatterne beskylder seg tilsynelatende for å ha skrevet dette materialet i regi av at det de gjorde var”galt”, i motsetning til å være skapere som ble forfulgt bare for å skape kunst. Den presenterer en situasjon som kan føles altfor prescient som uanstendighetslover rettet mot eksistensen av queerness i media dukker opp i nyheter på vår side av verden.

p) fra forretningssiden av ting. Ironien er at hvis den globale økningen i denne typen sensur og regjeringens nedbrytning fortsetter, kan det hende at utgivere kanskje ikke kan selge ting som Danmei her like enkelt til slutt, heller.

For å gjenta rapporteringen min, oppsto den samme bekymringen mens jeg snakket med bibliotekarer. Spesielt hvis forlagene gir etter for disse kravene først, og tenker at det vil være tryggere for deres virksomhet. Mellom disse samtalene og våre egne ser det ut til at det er en bekymring som i det store og hele kan brukes på queer og overtredende verk i helheten.